Jeg strikker igjen! Sannelig...

Jeg kan ikke huske at jeg lærte å strikke. Ergo må jeg ha blitt født med evnen. Ikke sant? Det er jo bare logisk når man tenker på det. Det jeg derimot kan huske er at jeg tok opp et seriøst forhold med strikkepinnene som student. Og i løpet av årene etter det har jeg ikke lagt dem fra meg på langt nær så lenge som denne gangen.

Jeg har ikke strikket på - *drumroll* - 2 og en halv måned!!! Det var langt fra planlagt å ta en pause fra strikkepinnene - vi har i grunnen hatt et veldig fint og harmonisk forhold - men noen ganger bare blir det slik. Livet tar over styringen, og strikking er plutselig den minst fristende aktiviteten en småbarnsmor med kvalme kunne tenke seg. Bortsett fra hekling. Jeg brekker meg nesten bare jeg tenker på hekling.

Har du barn (og er av hunkjønn) har du kanskje allerede utledet at en liten lillesøster eller lillebror har tatt bolig i magen min. For ingen annen kvalme enn svangerskapskvalme kan være så ulogisk at man får brekninger av å se garn, strikkepinner, symaskin, interiør- og hobbyblader, kreative blogger, eller en uskyldig heklenål.

Kvalmen regjerer dessverre fortsatt over størsteparten av dagene mine, men heldigvis har den nå tillatt strikking som tidsfordriv. Hekling er fortsatt utelukket. Hvis noen kan forklare hvordan svangerskapskvalme fungerer - slik at jeg forstår hvordan iskrem kan stille kvalmen mens heklenålen har motsatt effekt - skal dere få en god klem, og hell og lykke resten av livet.

Bunnteksten er allikevel - kvalmen til tross - at vi gleder oss stort til å få enda en liten en i hus, og til at lille Elinemor skal bli storesøster. En gang i oktober. Og mens vi venter stagger jeg kvalmen med iskrem eller hva annet kroppen skulle ønske seg til enhver tid, og gleder meg over små spark og den voksende magen.

Ha en fin fredag!

Pepperkakeformer - like moro i januar

Det er ikke så mye som skal til for å gjør en kaviar- og fiskepuddingskive litt morsommere å spise. Jeg har en følelse av at pepperkakeformene heretter kommer til å brukes minst like mye resten av året, som i jula. 

 

Lillemor er kanskje litt for liten til å virkelig sette pris på en togbrødskive. Men mammaen hennes syntes det var veldig stas ihvertfall. 

Arbeids uken er på hell, og jeg gleder meg allerede til helgen. For en liten stund siden var jeg og venninne M på lagerutsalget til Pickles i Oslo, og en del hesper med garn ble med meg hjem. Planen er å få nøstet opp disse i løpet av helgen, og jeg gleder meg til å få garnet på pinnene.

Ha en nydelig dag!

Blanke ark og fargestifter

Det er deilig å se tilbake på 2011, og tenke over alt det fine som har skjedd.  Det blir veldig tydelig at det har gått ett år når man har en liten frøken som vokser og lærer seg nye ting omtrent på daglig basis. Ofte kan det virke som om året bare har gått uten at verden har beveget seg noe særlig, men i år er det bare å ta en titt på Elinemor og så rote litt i hukommelsen for å huske hvor liten hun var til jul i fjor. Da kan man ikke unngå å skjønne at tiden faktisk har gått - i år også.

I år gikk adventstiden unna i en fei med mye kos, kreativitet, venner og familie, samt et par runder med feber og hoste, en bitteliten tur på legevakta med falsk krupp, og rydding og ordning i et hus som ikke har vært på stell siden i sommer en gang (mer om det ved en senere anledning). Julaften feiret vi med familie, og dagen var like stas for liten som for stor. Lillemor pakket opp og delte ut gaver, men da dukkevogna ble pakket opp var det kun den som var interessant. Søtnos.

Romjula har vært uvanlig rolig og stille. Jeg ser alltid for meg deilige, late dager i romjula, og det blir sjelden slik jeg hadde tenkt. Man går fra selskap til selskap og trekker i finstasen omtrent hver dag. Men dette året har det, av forskjellige grunner, vært mindre selskaper og mer hjemmekos. Misforstå meg rett - selskaper er stas og vi koser oss når vi er med familie og venner - men det er sannelig deilig å slappe av hjemme også!

Nå har vi også feiret nyttårsaften. I år feiret vi med gode venner, og det ble en koselig og avslappende kveld. Nyttårsforsettene er nedskrevet (jeg ELSKER nyttårsforsetter - ikke at jeg husker hva jeg skrev i fjor, men det er da heller ikke poenget), noen fine planer er lagt for det kommende året, og vi kan se fram til masse moro med lillemor. Et helt år til neste jul - mon tro hvor mye hun kan ha lært seg til da?

Forøvrig er min lille juleminibloggpause over. Strikkepinnene går varme, lillemors rom er nesten helt ferdig innredet, og jeg har begynt å lese mer igjen, så jeg har masse jeg har lyst til å dele! Ha en finfin ny uke alle sammen!